Fille-Værn, Prestalausen, Smea-Kari

og andre interessante personer på 1800-tallet

av Jonny Mydland

 

På første halvdel av 1800-tallet levde det en mann fra Kviteseid i Telemark som bodde noen år i et lite hus på Goa i Randaberg.  Han gikk under det lite flatterende navnet Fille-Værn, og ser ut til å ha vært en både fargerik og noe hemmelighetsfull mann.

Vern Auversen ble født 1792 (i Bendik Veum: Fyresdal, s.378 sagt 1789) på Kyrkjebø i Kviteseid. Foreldrene hans var Auver Vernsen Støyle, f.1770, død 1846 på Terdal, gift 1791 med Anne Jons­datter Rolleivstad, f.1767, død 1846 på Setflot.  Auver og Anne hadde 7 barn, hvorav de 5 levendefødte var født på Kyrkjebø 1792, Meinstad 1794, Gullnes 1799, Midtbøen 1801 og Leite 1807.  De førte altså óg et ”omflakkende liv”, om enn innen preste­gjeldet.  Auvers familie kan følges tilbake til en Olav Grå f 1610, bonde på Tveit i Kviteseid.  Sagnet sier at Olav Grå skal ha vært sølvsmed fra Kongsberg, og siden kom til Bø i Telemark.  Gråsvoll og kanskje Groa skal være minner om ham der.  Han er nevnt i lensregnskapet i Bø i 1645 og betaler da koppskatt.  Han er kommet til Kviteseid i 1661, og i matrikkelen 1664 er han ”oppsidder” på Tveit, 54 år gammel.  Sønnene hans gikk helst under navnet ”Olav Graas Sønner”.  Stammoren til det reisende Vardalsfølget, het Kari Graa, og var kanskje født på 1660-tallet.  Kan det være noen forbindelse her?  Vern-navnet kom for øvrig inn i slekta med den ene sønnen til Olav Grå, nemlig Vern Olavsen Tveit, f.1650.

Vern var omkring 24 år gammel da han 1816 ble gift med Kari Gjermundsdatter Tveit, f.1790 (Fyresdal, s.378 sagt 1786 – se Torjus Loupe­dalen: Kviteseid Bygdesoge I, s.173).  De flyttet til Fyres­dal omkring 1818, og videre til Stavanger i 1831.  I Fyresdalsboka s.378 kan vi lese at "Han budde ei tid på Vea­myrane og nokre år i Midgards-Jore i Haug­grenn.  1831 flytte Værn med kona og borni Sigrid, Auvor, Jon og Gunhild til Stavanger.  Værn er vistnok den som i Fyresdal gjekk under namnet "Fille-Værn" og namnet hadde han nok fenge avdi han handla med filler. (Sjå om "Fille-Værn" i John Lie's "Fra Fjeld­bygden")".  Arne T. Aabø har en artikkel, "Litt omkring gangaren Fille-Vern og opp­havs­mannen", i Jol i Setesdal 1973, s.29.  Vern var altså spelemann, og komponerte musikk selv.

Jeg vet foreløpig ikke hvor i Stavanger Vern og familien bodde, men i kirkeboken for Stavanger 1845 kan vi lese at "Karen Gjermundsdatter, Steenmand Bernt Olsens Hustrue", døde 1-2-1845 og ble gravlagt i Stavanger.  Presten har da først skrevet "Fattigkassen" bak henne, men strøket over dette og så skrevet "Uformuende".  Vern Auversen er altså nå blitt til Bernt Olsen, og det er dette han kaller seg da han 2) 25-3-1846 gifter seg i Randaberg med enken Elen Ellingsdatter, dpt.24-1-1801 i Hå. Hennes foreldre var Elling Ellingsen Åen, Håland i Varhaug, f.ca.1759 på Lerbrek i Varhaug, gift 1786 med Karen Larsdatter Kalsvaren under Mæland i Varhaug, f.1761. Han er da oppgitt å være 58 år og kalles "Arbeidsmand, født paa Hordesøe, opholder sig i Stavanger. Første Konen død 1/2 45 her i Byen. Hendes første Mand død paa Goa for 9 Aar siden". Elen er nevnt "Heien, Stavnem" da hun gifter seg. Foreldrene hennes bodde nemlig (i Steinhuset?) på Heien under Stavnheim, men flyttet fra preste­gjeldet, uvisst hvor hen.

Elen var 1) gift 20-6-1824 i Hå med Elling Jakobsen Grøneteigen under Austre Goa, f.1792 på Ånestad i Varhaug, død 1837. De hadde 6 barn, hvorav 2 jenter og 2 gutter vokste opp. Bernt og Elen skal ha bodd i et lite hus på Goa, og han var visst kjent for å være murmester i Randaberg. Etter en stund reiste de fra bygda, uvisst hvorhen.

Jeg har registrert disse barna:

1. Auver Vernsen, f.1816 på Heggtveit, død 1/2 år gammel.

2. Gunhild Vernsdatter, f.1816, død 6 år gammel.

3. Ragnhild Vernsdatter, f.1817 på Tveit. Til Stavanger 1840.  Gift 9-9-1841 i Stavanger med "Matros, opholder sig i Stavanger" Peder Pedersen, f.1811 i Øiestad. Vi skal komme tilbake til dem.

4. Anne Vernsdatter, f.1820, vel død liten?

5. Sigrid Vernsdatter, f.1822 i Fyresdal. Til Stavanger 1831.

6. Anne Vernsdatter, f.1823, død 2 1/2 år gammel.

7. Auver Vernsen, f.1824. Til Stavanger 1831.

8. Jon Vernsen, f.1826. Til Stavanger 1831.

9. Gunhild Vernsdatter, f.1828. Til Stavanger 1831.  Det er antakelig denne "Gunhild Bernsdatter" som har datteren Hansine Gurine med "Ungkarl, Mølledreng" Hans Gundersen fra Kristiansand.  Gift 1) 19-3-1851 i Stavanger med "Ungkarl, Matros" Carl Johan Olsen fra Stavanger, 21 år gammel. Far hans var Ole Olsen. Far hennes er oppgitt til Vernt Assersen.  Hun ble 2) gift 2-2-1880 i St.Petri med "Enkemand, Tømmer­mand" Jonas Børildsen, f.5-3-1830 i Heskestad (Helleland?). For­eldrene hans var Børild Jonsen Gya i Helleland, f. på Vette­land i Ogna, nevnt "separeret mann" da han giftet seg 19-6-1825 i Helleland med Marta Svensdatter Gya, dpt.29-4-1798. Ved giftermålet er Gunhilds far oppgitt å hete Vernt Auensen.

a) Hansine Gurine Hansdatter, f.18-4-1848.

 

Prestalausen, Peder Pedersen f 1811

Vern og Karis datter Ragnhild ble altså gift 9-9-1841 i Stavanger med "Matros, opholder sig i Stavanger" Peder Pedersen, f.1811 i Øiestad. Far hans er oppgitt til Peder Lindgren, død, og far hennes til Wærn Åensen.  Denne Peder Pedersen var født 28-12-1811 i Østre Moland, dpt.1-3-1812 i Tromø, og døde i Iowa. Han ble i Strand kalt for "Prestelausen", og må ha vært litt av en original.  Foreldrene hans var Petter Pettersen Lundgreen (Lindgren?) fra Sverige, oppgitt sjømann, som hadde denne sønnen med Anna Larsdatter fra Barbu.

Ragnhild og Peder bodde først i Stavanger.  Ved sønnen Peder Andreas' dåp i Stavanger 1843 er foreldrene kalt "Peder Andreassen Kalhammeren, Arbeider, og Rachel Bernts­datter".  Året etter bor de i "Kaasen" under Helmikstøl da de døper sønnen Bertel Cain i Forsand.  Peder er da kalt "Arbeidsmand".  Ved datteren Maris dåp i Strand 1847 kalles foreldrene "Peder Pedersen og Rachel Berentsdatter paa Vatland".  Og ved sønnen Bertels dåp i Forsand 1849 kalles for­eldrene "Peder Pedersen Helmikstøl, Inderst, Rakel Berents­datter".  Før vi ser litt videre på Prestalausen og hans andre og tredje ekteskap, skal vi nevne barna som Ragnhild og Peder hadde sammen:

a) Peder Andreas Pedersen, f.5-1-1843, dpt. i Stavanger.  Gift med Berte Aslaksdatter Varhaug, f.22-2-1833. For­eldrene hennes var Aslak Aslaksen Varhaug under Strand, dpt.4-9-1809, husmann på foreldreplassen Varhaug under Strand, graver og kirketjener i Strand i mange år, gift 2) 1832 med Ingeborg Ols­datter Rennaren under Austbø i Rennesøy, f.1805.  Berte hadde før hun giftet seg datteren Ingeborg f.1859, død 1864 med enkemannen "Jørgen af Stavanger". Peder Andreas meldte seg ut av stats­kirken sammen med faren, Prestalausen, den 17.august 1868.  Berte meldte seg ut 7.mars 1870.  Og 1870 reiser Peder Andreas og familien til Amerika [se Strand I s.578].

   1. Ingeborg, f.11-12-1869, død 15-2-1870.

   2. Rakel, f.1863.  2/1865.

   3. Peder, f.1864.  1/1865.

b) Bertel Cain Pedersen, f.8-5-1844, dpt. i Forsand, sannsyn­ligvis død før 1849.

c) Mari Pedersdatter, f.3-4-1847 på Vatland, dpt. i Strand.  Hun fikk 1865 datteren Rakel Theodora med "Arbeidsmand, Ungkarl" Theodor Olsen fra Stavanger.  Gift 1) 1867 med Thore Thorsen Bjørheimshaugen - se Strand I s.473.  Gift 2) 1886 med Odd Larsen Urlia under Ur - se Strand III s.1375.

   1. Rakel Theodora, f.1865, død 2 dager gammel og gravlagt i Strand. 

d) Bertel Pedersen, f.4-6-1849, dpt. i Forsand. Utvandret fra Haabakken til Amerika 6-5-1871.

Så var det Prestalausen igjen.  Han ble gift andre gang 15-6-1859 i Strand med enken Aagot Samuelsdatter Risvoll, dpt.29-9-1805 på Risvoll i Sauda, død 30-7-1878 av "Kræft" på Håbakken i Strand. Hennes foreldre var Samuel Njellsen Risvoll, f.ca. 1764, død 1835, gift med Eli Knuts­datter Maldal, f.ca.1765, død 1835.

Og her blir det ganske så intrikat.  Aagot var første gang gift 28-3-1844 i Strand med enke­mannen Paul Paulsen fra Søndenåhavn fra Sauda, f.1798.  Paul var på sin side først gift 10-7-1832 med Kari Nilsdatter, f.ca.1806.  Denne Kari er mor til hun som skulle bli 3. konen til Peder Haa­bakken / Prestalausen, nemlig Kari Bjørns­datter, f.1826!

Ved folketellingen 1865 kalles Peder Haabakken "Peder Andreassen" igjen, "Husmand med Jord, Fisker" og 33 (!!) år, med kone Aagot, 32 år (!!).  De hadde ingen dyr på plassen, satte ingen poteter og sådde heller ikke noe korn.  Ved folketellingen 1875 er Peder fortsatt nevnt på Haa­bakken under Prestegaarden i Strand, "Husmand med Jord og Fisker, født 1812 i Arendal, Kvæker", og de setter 2 tønner poteter det året.  Og her får vi også forklaringen på kallenavnet Prestalausen.  Han meldte seg nemlig ut av stats­kirken 17.august 1868 sammen med sønnen Peder Andreas.  Dette er for øvrig også skrevet om i Martin Nag: Det indre lys, Kveker­forlaget 1983.  Kona Aagot Samuels­datter er "Stats­kirke­medlem".  De har ingen dyr på plassen, men sår 1/10 tønne bygg og setter 2 tønner poteter.

Sammen med dem bor "Logerende Enke, Spinderske" Kari Bjørns­datter.  Og den losjerende enken blir Petters tredje hustru:  Peder gifter seg nemlig 3) 5-8-1879 i Strand med enken Kari Bjørns­datter - "Smea-Kari", f.27-10-1826 på Lekvam, død 12-6-1888 på Strand. Hennes for­eldre var "Pige" Kari Niels­datter under Leqvam og "Ungkarl" Bjørn Iversen Fister­holmen under Nedre Fister, f.1807.  I 1889 reiser den aldrende Peder Haabakken til sønnene sine i Amerika.  Han var da enkemann for tredje gang.  Han døde antagelig i Iowa.

 

Kari Bjørnsdatter f 1826

"Smea-Kari", Kari Bjørns­datter, var altså født 1826.  Hun fikk 1848 sønnen Kornelius med "Ungkarl" Samuel Thorsen Strand. Han må være identisk med Samuel Thoresen Strand, f.1826.  Foreldrene hans var Thore Samuelsen Strand fra Alsvik, f.1796, død 1887, bonde på brnr.1 av Strand, gift 1827 med Anna Jensdatter Strand, f.1803, død 1885.  Samuel var på 1860-tallet sjø­mann bl.a. på Stavanger-skutene "Jacob Kjelland", Hakon Adelsteen" og "Lindby".  Han rømte i februar 1869 i land i Liverpool fra denne siste, og kom seg trolig over til Amerika.  I 1887 heter det at familien "har i flere Aar [ca.10 år] intet hørt fra ham, enten han lever eller ikke".  Han kalte seg "Sam", var sjømann, og det heter at han druknet.  En historie går også om at han skal ha vært "pirat" (sjø­røver), men dette er vel kanskje en overdrivelse.

Kari hadde 1857 datteren Berte Kristine med Ole Tollefsen Taulunden, dpt.4-9-1784. For­eldrene hans var Marte Ols­datter Idsal­holmen, som fikk denne sønnen med "Gift Mand" Tollef Tormodsen Idsal fra Songe­sand i Lysefjorden, dpt.29-1-1736, død 1796, bonde på hele Idsal.  Ole Tollefsen hadde for øvrig også en datter Gunhild f 1815 som ble gift med Daniel Pettersen f 1816 av det reisende Vardalsfølget.

Så ble Kari gift 1864 med Helge Osmundsen, f.1809 på Gardmyrå på Talgje og dpt.11-9-1809, død 1867 som "Fattiglem, Gift Mand" på Tuftene under Prestegården og gravlagt i Strand. Foreldrene hans var Osmund Gardmyrå under Gard på Talgje, gift med Anne Helgesdatter (er hun identisk med Anna Helgesdatter Gards­myrå, f.1778, konf.1795 og død 1828 som "Pige" på Kingestad­tre?).  Kari og Helge bodde som inderster og fattig­lemmer i Sjøbodene under Prestegården fra før de giftet seg.  Ved folke­tellingen 1865 er Helge kalt "sygelig, og derfor ogsaa fatig".  Da Helge dør i 1867, bor de på Tuftene, og ved sønnen Helges dåp i 1868 er Kari også nevnt på Tuftene. 

Og endelig blir Kari som "Enke" gift 5-8-1879 i Strand med Peder Pedersen - "Preste­lausen", f.1811, som vi har omtalt ovenfor.

 

Kari Nilsdatter f 1806

Mor til Kari Bjørnsdatter, Kari Nilsdatter, var født ca 1806, og døde 11-6-1840 av "Smaakopper".  Hun er nevnt ”Pige” Kari Nielsdatter under Leqvam da hun som 20-åring i 1826 får datteren Kari med "Ungkarl" Bjørn Iversen Fister­holmen under Nedre Fister, f.1807. For­eldrene hans var Iver Tollefsen Holmen under Nedre Fister, født i Følsvigen under Fister, dpt.2-10-1774 på Holmen, død 1812 på Holmen, gift 20.Tr.1801 i Fister med Anna Rasmusdatter Tønnevik under Sigmundstad, f.1782, død 1847 på Runnane under Lid.

Kari ble gift 10-7-1832 med Paul Paulsen fra Søndenåhavn fra Sauda, f.1798, død 20-5-1850 på Haabakken. Foreldrene hans var Pål Johannesen Søndenå fra brnr.1 der (14d), f.ca.1759, død 1817, husmann i Havnabakkjen under Søndenå i Sauda (H19), gift med Ingeborg Gunnarsdatter, f.ca.1759, død 1831.  Ved datteren Ingeborgs dåp i 1832 er de nevnt inderster i Holen under Strand. Ved datteren Gjertruds dåp i 1835 bor de på Varhaug under Strand, og 1838 er de kommet til Skarpenes under Tau.  Fra omkring 1845 bor de så på husmannsplassen Håbakk under Prestegården (og denne husmannsplassen er første gang nevnt i kirkeboken i 1846).

Kari døde i 1840, og Paul Paulsen ble gift 2) 28-3-1844 i Strand med Aagot Samuels­datter Risvoll, f.1805.  Aagot og Paul bodde i Haa­bakken under Strand Preste­gård og hadde en datter 1846 som døde samme året. Og Aagot ble altså gift opp igjen med Prestalausen, Peder Pedersen – se ovenfor.

 

Nils Eivindsen f ca 1775

La oss til slutt nevne at Kari Nilsdatters far var Nils Evindsen, f.ca.1775, død 14-11-1836 på Skarpenæs under Tau i Strand, 61 år gammel, gravlagt i Strand.  Jeg kjenner ikke til Nils’ bakgrunn, heller ikke hvem som er mor til Kari.  Men i 1815 er Nils i Helleland og døper sønnen Enok, og kalles da "Nils Evindsen Throdalen, en fremmed".  Trodalen er en husmannsplass under Berge i Helleland.  Mor til Enoch er den gifte konen Giertrud Tollefsdatter.

Ifølge Hellelandsboka (Berge nr.44), var Gjertrud dpt.26-7-1772, datter av Tolleiv Tolleivsen Berge, dpt.11-4-1746, død 30-8-1818, bonde på Berge i Helleland, gift 19-10-1768 med Tjøn Askildsdatter Øygrei, dpt.2-5-1738.  Gjertrud giftet seg 1) 27-6-1808 med Tore Tolleivsen Berge fra Orrestad, dpt.30-4-1769, død 2-6-1819, bonde på Berge, og hadde 2 barn med ham.  Hun ble 2) gift 15-11-1824 med Gunnar Olsen fra Kleveland i Bjelland, 33 år gammel.

Nils kalles "Niels Evindsen, fremmed Smed, logerende paa Strand" ved sønnen Oles dåp i Strand 1818.  Ved sønnen Nils' dåp 1823 bor han på Liarhaug under Leqvem (Leikvam), men senere flytter han til Skarpenæs under Tau, der han også dør.

------------

Vi har i denne artikkelen berørt en del folk som levde på kanten av samfunnet.  Kari Nilsdatter og datteren Kari Bjørnsdatter var spennende mennesker.  Prestalausen må ha vært et menneske en ikke glemte så lett hvis en hadde møtt ham.  Fille-Værn – eller Bernt Olsen som han senere kalte seg – må ha opplevd litt av hvert i sitt liv.  Ingen av dem var nok omstreifere eller reisende i ordets egentlige betydning, men Fille-Værn, kanskje Nils Eivindsen og Prestalausen har nok kjent en del av dem.  På denne tiden hørte med andre ord mange av disse med til det som nok ble ansett som samfunnets bunnsjikt.

De forskjellige sosioøkonomiske forholdene som førte til dette skal vi ikke gå inn på her, bare konstatere at det er lettere å omgås dem vi deler skjebne med enn folk fra andre klasser.  Slik har det alltid vært, og kommer kanskje alltid til å bli.  Derfor er det viktig å komme litt under huden på hverdagsmenneskene, på folk som kjemper for sitt og sine, på mennesker som opplever livets problemer på forskjellige måter, og se at vi alle er del av et felleskap der ingen er bedre eller dårligere enn andre, bare forskjellige.

 

Spørsmål:

1. Hva skjedde med de øvrige Fille-Værn-barna?  Sigrid f 1822, Auver f 1824 og Jon f 1826 skal ha kommet med foreldrene til Stavanger i 1831, men jeg kjenner ikke til disse barna videre.

2. Hvem var Prestalausens foreldre, svensken Petter Pettersen Lundgreen og Anna Larsdatter fra Barbu?

3. Er Nils Eivindsens opphav kjent?

Svar kan sendes jonny-m@online.no